«Hvordan har du det, kjære deg?» I ærlighetens navn føles dagene litt som å være ufrivillig ombord på en førerløs skute, langt til havs, med raskt skiftende værtyper og storm i stor styrke kastende mot oss ...
Ruskevær …
The beauty in ‘Now’ …
Øynene våre møttes … ‘Kan vi?’ Armer åpnet seg og vi fortryllet oss vekk i en klem av den hjertegode typen. Ørlite skamfulle over å bryte nåtidens gode folkeskikk og solidaritetshandling. Med alt for lang tid siden sist, mente vi å kunne forsvare den styrkende klemmen som ‘innafor’. En regnvåt oktoberkveld - en fransk bistro i Oslo ...
The beauty that still remains …
For noen uker siden omtalte en venn meg som en ‘merkelig ting’ på Instagram. Med et smil – ja, jeg har en vag anelse om hva han ser. Jeg valgte å ta kommentaren positivt til meg. Hva om vi alle så like ut, besøkte de samme stedene, gikk i kø i fjellet, valgte bil av samme type og farge ...
Quietly listening …
Midt i en verden preget av uro og kaos opplever mange av oss et større behov for å finne de rolige øyeblikkene. I dag trenger jeg en prat med en skjønn sjel som deg. Det å dele med nettopp deg har gitt meg en form for selvinnsikt jeg knapt trodde var mulig. Tid ‘alene’ er aldri ensomt. Å være trygg i eget er styrke.
Når ansvaret er mitt / When the responsibility is mine …
«Hun er 20 år, forventningene til årets nasjonaldag skyhøye. Tradisjonen tro møttes vi til markering og fest, champagnefrokost og hyggelig lag. I år ble dagen feiret under spesielle forhold, med korona-tiltak og egne regler for sosialisering.» Amalie’s historie i avisen forleden er sår og ekte. Hun reflekterer rundt hvordan det er å være én av mange som opplevde å bli satt utenfor denne dagen. Hun kjenner på utenforskap, på sårbarhet og mindreverd. På nasjonaldagen 2020 med anledning til å møtes i grupper inntil 20 personer, nådde hun ikke opp. Amalie ble nummer 21.
‘Popcorn & champagne’ …
Aha … popcorn og champagne, en deilig match vil mange tenke. “Ja, om du gir meg trøffelglaserte popcorn og champagne, da snakker vi nytelse. Mmmm, jeg gleder meg til alt blir normalt igjen.” Nærmest som et utropstegn eller en livbøye henger disse 8 ordene på i dagligtale. Inni meg vokser det frem en smule uro … ‘tilbake til normalen’, hva menes med det? En krise rammer, vi blir for en periode utfordret til et liv vi ikke er vant med. Et liv enkelte evner å tilpasse seg, andre ikke. Vi føler oss på en underlig måte frarøvet noe vi ser på som en selvfølge: Frihet til å velge inn og ut. Etter intense dager og uker ønsker vi oss av ulike årsaker tilbake til ‘normalen’. Trolig vil mange vente forgjeves. En normal som aldri kommer.