The beauty in ‘Now’ …

NorskEnglish
Øynene våre møttes … ‘Kan vi?’ Armer åpnet seg og vi fortryllet oss vekk i en klem av den hjertegode typen. Ørlite skamfulle over å bryte nåtidens gode folkeskikk og solidaritetshandling. Med alt for lang tid siden sist, mente vi å kunne forsvare den styrkende klemmen som ‘innafor’.

En regnvåt oktoberkveld – en fransk bistro i Oslo, en fortryllende niese nylig fylt 30 år. 180 intense minutter levd her og nå — i øyeblikket. Uten annen støy enn det pulserende livet en innbydende restaurant gir … av lyder, dufter og livlige energier. Utenfor summet en verden under sterkt press.

De siste ukene har vært fylt med inntrykk. Mange inntrykk. Noen gode, andre ikke. En verden i kaos gjør at vi etterprøver våre tanker og holdninger oftere enn ellers. Under nevnte middag slo det meg hvor mye tid og energi vi bruker på fortid og fremtid … og hvor sjelden vi åpner opp og lever til det fulle – her og nå. Virkelig lever innenfra og ut, er tilstede med hele oss. Min energiske og interessante niese har klare tanker om tiden som ligger foran, fremtidsplaner. Vi drodlet rundt hva som gjør oss til den vi er i dag, som preger våre prioriteringer … Vi favnet om fortid og fremtid. Samtalen var inspirerende fri for uro om fremtiden.

I en hverdag preget av prøvelser er det befriende å nyte nuet uten tanke på hindringer og faktiske utfordringer som ligger foran oss alle. For mange er det i dag en utfordring å akseptere at verden slik vi kjenner den, er og må være i sterk endring. Måten vi fungerer på sosialt som et eksempel, endringer må til både i samfunnet og i eget liv.

Når hodet popper over av inntrykk er det på høy tid med en timeout. Vi leter etter holdepunkter og sannheter, vi overprøver fakta og tilgjengelig kunnskap. Mentalt vipper vi mellom håp, mangel på mot og ren mistro. Mer enn noen gang trenger vi trygge kilder å forholde oss til, kilder som skaper tillit. Vi trenger øyeblikkene som er bare våre – som kan få hodet i balanse og fylles oss med tro. Tro på eget.

«Fortid er fortid, og fremtiden er ikke her enda. Og kanskje kommer den for enkelte aldri. Hvorfor bruker vi da så mye tid på å drodle rundt fortid og fremtid – og minimalt med tid akkurat her og nå …» Tankerekken er stimulert av Eckhart Tolle, tysk forfatter og spirituell læremester, sin bok ‘The Power of Now’ … Enkel og lett tilgjengelig kunnskap for de som søker inspirasjon for å klarne tanker og finne gode balansepunkt i livet. Vi dveler ofte ved fortiden og på den andre siden uroer vi oss for fremtiden. Midt i mellom er livets deiligste øyeblikk kalt ’nå’, øyeblikket da egoet ikke slipper til.

En deilig morgenstund i fjellet kom en årskalv på besøk. Vi delte lystige energier, kalven og jeg. «Dance for me …» klokket inn som på bestilling. ‘Dance for me, dance for me, dance for me .. oh, oh, oh …’ Husker du den superglade, nesten litt irriterende levende sangen som ‘tok’ en hel verden for et par år siden? En type gla’låt som sitter i kroppen lenge. Det var lydfullt og lystig det hele, som om vi var alene i fjellheimen. Uten tanke for hvem som eventuelt hørte eller så scenen som utfoldet seg. Kalven jobbet intenst med å tolke vesenet på to bein .. som lekende lett danset og lagde lyder. Høye, glade lyder. Mon tro, er hun vennligsinnet? Bør sansene koble inn fare eller i det minste en dose bekymring … nok til å flytte seg lenger unna? Kalven valgte å leve ut sin nysgjerrighet, flyttet seg nærmere … tydelig fascinert av energiene som ble delt …

Små svetteperler piplet på nesen hennes. Intenst oppmerksom sendte hun signaler om kontakt … lenge nok til at resten av flokken hennes hadde ruslet videre. En livsglad og levende stund ‘in the middle of Norway’.

«Det er ikke så farlig… Kjære Hanne – kan du skrive om at det ikke er så farlig …!!!» Ordene, den intense bønnen, kom fra en lærer på videregående skole. Han ser altfor mange unge mennesker strebe, jobbe med selvbilde, med å nå opp til idealet, med å passe inn. Mennesker som allerede i tidlig alder sliter med livssmerte, sår etter hva livet påfører oss. Det ironiske er at vi voksne, rollemodellene, ofte er med på å skape dette presset. Vi går foran og viser vei, vår vei. Hvordan vi lever våre liv blir av mange kopiert som sannhet, som om det er slik det skal være. Hva skal til for at vi stopper opp og verdsetter enkeltindividet og øyeblikket, er tilstede uten filter med hele oss … inspirerer og blir inspirert? At vi tar grep som fører til at flere kan senke skuldrene, leve ut den skjønne glade blomsten de er ment å være uten å måle seg med andre … Ai, ai ai … jeg føler meg beruset bare ved tanken på endring av fokus. Vi trenger å styrke egenverdi og egen tro. Vi møter alt for ofte det negative med negativ energi, oppgitthet og dømming. Også overfor eget. Dårlig selvbilde og egenverdi gir seg ofte utslag i krass ordbruk. Menneskehjertet er ikke ment å skulle være negativt eller vondt.

Deler av løsningen ligger i kjærlighet og respekt. Til seg selv og til hverandre. Å behandle alt liv med våken forsiktig interesse og omsorg, er et sted å starte. Finne en form for trygg verdighet i hva vi leverer, enten det er til to- eller firbent. Uansett hvor vi er, det å være der fullt og helt er ren magi.

En filterfri morgenstund med en årskalv som start på en krevende høst, gjorde godt. Prøv selv, finn øyeblikkene, dine øyeblikk. Den befriende styrken i ‘The beauty in Now’ er uslåelig.

Lovingly,
Hanne


Our eyes met… ‘Can we?’ Arms opened and we submerged into a timeless bearhug. Slightly embarrassed since we were breaking the rules of the day, not displaying the expected solidarity. And still feeling that the aeons that had passed since the last meet – and hug – made the act justifiable.

A rainy October evening – a French bistro in Oslo, and an enchanting niece who recently turned 30. 180 intense minutes ‘in the moment’ – lived here and now. With no noise other than the pulsating life a charming restaurant provides … of sounds, scents and bustling energies. Outside, a world buzzing – under strong pressure.

The last few weeks have been filled with impressions. Many impressions. Some good, others not. A world in chaos means that our thoughts and beliefs get tested and pushed more often. Such as during the mentioned dinner, where it struck me how much time and energy we spend on past and future … and how rarely we open up and live to the fullest – here and now. Really living from the inside out, being entirely present in the moment. My energetic and fascinating niece has distinct reflections on the time ahead, plans for the future. We discussed what makes us who we are today, what shapes our priorities. We covered the past and the time ahead. The conversation was inspiringly free of any anxiety about the future.

When everyday life is characterized by unrest and uncertainty, it is liberating to enjoy the moment without shadows from the challenges that undoubtedly lie ahead of us all. For most people, it is challenging to accept that the world as we know it is rapidly changing. The way we act and function socially is an example – changes are needed both in society and in our own lives.

When our heads pop over with impressions like this, we all need a timeout – a pause to regain our footing. We search for clues and truths, we review facts and available knowledge. Mentally, we fluctuate between hope, lack of courage and pure distrust. More than ever, we need reliable sources, sources that create trust, give some peace of mind. We need moments that are ours alone – moments to get our heads in balance and regain faith. Faith in ourselves.

“The past is past and the future is not here, and may not ever come. Why then do we spend so much time dribbling around past and future – and minimal time right here and now… » This chain of thought is stimulated by Eckhart Tolle, German author and spiritual teacher, and his acclaimed book ‘The Power of Now’. Simple and easily available knowledge for those who seek inspiration to clear thoughts and find good points of balance in life. We keep dwelling on the past and worrying about the future – forgetting what’s in the middle: Life’s most wonderful moment called ‘now’, the moment in which our ego has no presence.

One lovely morning in the mountains, a calf – a yearling – came to visit. We shared joyful energies, the calf and I. Suddenly, ‘Dance for me…’ – the song – came to me almost as if ordered. ‘Dance for me, dance for me, dance for me .. oh, oh, oh…’ Do you remember the super-happy, almost annoying song that ‘took the world’ a couple of years back? The kind of happy song that stick in your mind for a long time. The type that makes you sing and dance almost without knowing it? The moment was all loud and cheerful, as if we were alone in the mountains. Without thinking about who could possibly see or hear the scene that unfolded. The calf apparently concentrated, worked intensely to interpret the creature on two legs … who playfully danced and made sounds. Loud, happy sounds. ‘I wonder, is she friendly?’ Should her senses trigger an alarm or at least a dose of worry… enough to move further away? Curiosity won, the calf moved closer… clearly fascinated by the energies that were shared…

Small droplets of sweat trickled down her nose. Intensely attentive, she sent signals of contact… long enough for the rest of her flock to stroll on. A happy and lively moment ‘in the middle of Norway’.

“It is not all that important … Dear Hanne – can you write that it is not that important !!!” The words, the intense plea, came from a high school teacher. He sees far too many young people striving, struggling with self-image, reaching for their idol, fighting to fit in. People that at an early age suffer from pain and sores inflicted by life itself. The irony is that we – adults and role models, often create and contribute to this pressure. We take the lead and show the way, our way. And ‘our way’ is being mirrored by many as ‘the right way’. What does it take to stop us and instead cherish the individual and the moment? To be ‘entirely present’, no filter needed, to inspire and be inspired? To change the metrics of life in ways that make it attractive to live out the beautiful flower within, to stop comparing, accept and cherish the differences.  … Ai, ai ai… The thought of such a change of focus is almost intoxicating in itself. Strengthening self-worth, rebuilt self-image, improved faith. 

All too often we counter negative attitude with negative energy, despair and condemnation. Even toward ourselves. And poor self-esteem and low self-worth are often reflected in harsh vocabulary. Our hearts were not meant to be negative or detrimental.

A demanding topic indeed – and a challenge to which love and respect are parts of the cure. Love and respect to one self and to each other. Treating all life with attentive, judicious interest and care is great start. Using and communicating confident dignity in what we deliver, whether the recipient is two-legged or four-legged. Wherever we are, being there completely is pure magic.

A filter-free morning with a yearling as the start of a demanding fall season, did me good. Try it for yourself. Find the moments, your moments. The liberating power of ‘The Beauty in Now’ is unbeatable.

Lovingly,
Hanne


Past and future are in the mind only – I am now.”
~ Sri Nisargadatta Maharaj

“What you search is not necessarily the same as what you find. When you let go of the searching, you start finding.”
~ Herman Hesse

3 Replies to “The beauty in ‘Now’ …”

  1. Fine tanker Hanne. Vi må bli flinkere til å leve i øyeblikket, livet venter ikke på oss.
    Og som alltid – jeg gleder meg over dine vakre bilder.

    1. Ha ha … ja Marit. Idet jeg skal poste en ny blogg tenker jeg ofte på deg … Er det bilder ‘nok’ denne gang … Nok til å friste to fine til å flytte hjem igjen. Tusen takk for hyggelig kommentar. ‘Nuet’, det å være tilstede 100% i øyeblikket bør bli trendy, supertrendy. Sagt med et varmt smil.

  2. Kjære Hanne<3
    Fine tanker og kloke ord om å være tilstede her og nå. Det å være ute i naturen gir meg ofte en slik opplevelse. I andre sammenhenger kan det være noe mer vanskelig. Fortid og fremtid får vi ikke gjort noe med, men det er lett å henfalle i tanker om både det som var og det som eventuelt måtte komme.
    Nydelige foto – "Der skulle je ha vøri karl…" 🙂
    Klem fra Inger

I'd love to hear from you!

Discover more from theotherear

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading