Category: Moments

Øynene våre møttes … ‘Kan vi?’ Armer åpnet seg og vi fortryllet oss vekk i en klem av den hjertegode typen. Ørlite skamfulle over å bryte nåtidens gode folkeskikk og solidaritetshandling. Med alt for lang tid siden sist, mente vi å kunne forsvare den styrkende klemmen som ‘innafor’.

En regnvåt oktoberkveld – en fransk bistro i Oslo, en fortryllende niese nylig fylt 30 år. 180 intense minutter levd her og nå — i øyeblikket. Uten annen støy enn det pulserende livet en innbydende restaurant gir … av lyder, dufter og livlige energier. Utenfor summet en verden under sterkt press.

De siste ukene har vært fylt med inntrykk. Mange inntrykk. Noen gode, andre ikke. En verden i kaos gjør at vi etterprøver våre tanker og holdninger oftere enn ellers. Under nevnte middag slo det meg hvor mye tid og energi vi bruker på fortid og fremtid … og hvor sjelden vi åpner opp og lever til det fulle – her og nå. Virkelig lever innenfra og ut, er tilstede med hele oss. Min energiske og interessante niese har klare tanker om tiden som ligger foran, fremtidsplaner. Vi drodlet rundt hva som gjør oss til den vi er i dag, som preger våre prioriteringer … Vi favnet om fortid og fremtid. Samtalen var inspirerende fri for uro om fremtiden.

I en hverdag preget av prøvelser er det befriende å nyte nuet uten tanke på hindringer og faktiske utfordringer som ligger foran oss alle. For mange er det i dag en utfordring å akseptere at verden slik vi kjenner den, er og må være i sterk endring. Måten vi fungerer på sosialt som et eksempel, endringer må til både i samfunnet og i eget liv.

Når hodet popper over av inntrykk er det på høy tid med en timeout. Vi leter etter holdepunkter og sannheter, vi overprøver fakta og tilgjengelig kunnskap. Mentalt vipper vi mellom håp, mangel på mot og ren mistro. Mer enn noen gang trenger vi trygge kilder å forholde oss til, kilder som skaper tillit. Vi trenger øyeblikkene som er bare våre – som kan få hodet i balanse og fylles oss med tro. Tro på eget.

«Fortid er fortid, og fremtiden er ikke her enda. Og kanskje kommer den for enkelte aldri. Hvorfor bruker vi da så mye tid på å drodle rundt fortid og fremtid – og minimalt med tid akkurat her og nå …» Tankerekken er stimulert av Eckhart Tolle, tysk forfatter og spirituell læremester, sin bok ‘The Power of Now’ … Enkel og lett tilgjengelig kunnskap for de som søker inspirasjon for å klarne tanker og finne gode balansepunkt i livet. Vi dveler ofte ved fortiden og på den andre siden uroer vi oss for fremtiden. Midt i mellom er livets deiligste øyeblikk kalt ’nå’, øyeblikket da egoet ikke slipper til.

En deilig morgenstund i fjellet kom en årskalv på besøk. Vi delte lystige energier, kalven og jeg. «Dance for me …» klokket inn som på bestilling. ‘Dance for me, dance for me, dance for me .. oh, oh, oh …’ Husker du den superglade, nesten litt irriterende levende sangen som ‘tok’ en hel verden for et par år siden? En type gla’låt som sitter i kroppen lenge. Det var lydfullt og lystig det hele, som om vi var alene i fjellheimen. Uten tanke for hvem som eventuelt hørte eller så scenen som utfoldet seg. Kalven jobbet intenst med å tolke vesenet på to bein .. som lekende lett danset og lagde lyder. Høye, glade lyder. Mon tro, er hun vennligsinnet? Bør sansene koble inn fare eller i det minste en dose bekymring … nok til å flytte seg lenger unna? Kalven valgte å leve ut sin nysgjerrighet, flyttet seg nærmere … tydelig fascinert av energiene som ble delt …

Små svetteperler piplet på nesen hennes. Intenst oppmerksom sendte hun signaler om kontakt … lenge nok til at resten av flokken hennes hadde ruslet videre. En livsglad og levende stund ‘in the middle of Norway’.

«Det er ikke så farlig… Kjære Hanne – kan du skrive om at det ikke er så farlig …!!!» Ordene, den intense bønnen, kom fra en lærer på videregående skole. Han ser altfor mange unge mennesker strebe, jobbe med selvbilde, med å nå opp til idealet, med å passe inn. Mennesker som allerede i tidlig alder sliter med livssmerte, sår etter hva livet påfører oss. Det ironiske er at vi voksne, rollemodellene, ofte er med på å skape dette presset. Vi går foran og viser vei, vår vei. Hvordan vi lever våre liv blir av mange kopiert som sannhet, som om det er slik det skal være. Hva skal til for at vi stopper opp og verdsetter enkeltindividet og øyeblikket, er tilstede uten filter med hele oss … inspirerer og blir inspirert? At vi tar grep som fører til at flere kan senke skuldrene, leve ut den skjønne glade blomsten de er ment å være uten å måle seg med andre … Ai, ai ai … jeg føler meg beruset bare ved tanken på endring av fokus. Vi trenger å styrke egenverdi og egen tro. Vi møter alt for ofte det negative med negativ energi, oppgitthet og dømming. Også overfor eget. Dårlig selvbilde og egenverdi gir seg ofte utslag i krass ordbruk. Menneskehjertet er ikke ment å skulle være negativt eller vondt.

Deler av løsningen ligger i kjærlighet og respekt. Til seg selv og til hverandre. Å behandle alt liv med våken forsiktig interesse og omsorg, er et sted å starte. Finne en form for trygg verdighet i hva vi leverer, enten det er til to- eller firbent. Uansett hvor vi er, det å være der fullt og helt er ren magi.

En filterfri morgenstund med en årskalv som start på en krevende høst, gjorde godt. Prøv selv, finn øyeblikkene, dine øyeblikk. Den befriende styrken i ‘The beauty in Now’ er uslåelig.

Lovingly,
Hanne

---

Our eyes met… ‘Can we?’ Arms opened and we submerged into a timeless bearhug. Slightly embarrassed since we were breaking the rules of the day, not displaying the expected solidarity. And still feeling that the aeons that had passed since the last meet – and hug – made the act justifiable.

A rainy October evening – a French bistro in Oslo, and an enchanting niece who recently turned 30. 180 intense minutes ‘in the moment’ – lived here and now. With no noise other than the pulsating life a charming restaurant provides … of sounds, scents and bustling energies. Outside, a world buzzing – under strong pressure.

The last few weeks have been filled with impressions. Many impressions. Some good, others not. A world in chaos means that our thoughts and beliefs get tested and pushed more often. Such as during the mentioned dinner, where it struck me how much time and energy we spend on past and future … and how rarely we open up and live to the fullest – here and now. Really living from the inside out, being entirely present in the moment. My energetic and fascinating niece has distinct reflections on the time ahead, plans for the future. We discussed what makes us who we are today, what shapes our priorities. We covered the past and the time ahead. The conversation was inspiringly free of any anxiety about the future.

When everyday life is characterized by unrest and uncertainty, it is liberating to enjoy the moment without shadows from the challenges that undoubtedly lie ahead of us all. For most people, it is challenging to accept that the world as we know it is rapidly changing. The way we act and function socially is an example – changes are needed both in society and in our own lives.

When our heads pop over with impressions like this, we all need a timeout – a pause to regain our footing. We search for clues and truths, we review facts and available knowledge. Mentally, we fluctuate between hope, lack of courage and pure distrust. More than ever, we need reliable sources, sources that create trust, give some peace of mind. We need moments that are ours alone – moments to get our heads in balance and regain faith. Faith in ourselves.

“The past is past and the future is not here, and may not ever come. Why then do we spend so much time dribbling around past and future – and minimal time right here and now… » This chain of thought is stimulated by Eckhart Tolle, German author and spiritual teacher, and his acclaimed book ‘The Power of Now’. Simple and easily available knowledge for those who seek inspiration to clear thoughts and find good points of balance in life. We keep dwelling on the past and worrying about the future – forgetting what’s in the middle: Life’s most wonderful moment called ‘now’, the moment in which our ego has no presence.

One lovely morning in the mountains, a calf – a yearling – came to visit. We shared joyful energies, the calf and I. Suddenly, ‘Dance for me…’ – the song – came to me almost as if ordered. ‘Dance for me, dance for me, dance for me .. oh, oh, oh…’ Do you remember the super-happy, almost annoying song that ‘took the world’ a couple of years back? The kind of happy song that stick in your mind for a long time. The type that makes you sing and dance almost without knowing it? The moment was all loud and cheerful, as if we were alone in the mountains. Without thinking about who could possibly see or hear the scene that unfolded. The calf apparently concentrated, worked intensely to interpret the creature on two legs … who playfully danced and made sounds. Loud, happy sounds. ‘I wonder, is she friendly?’ Should her senses trigger an alarm or at least a dose of worry… enough to move further away? Curiosity won, the calf moved closer… clearly fascinated by the energies that were shared…

Small droplets of sweat trickled down her nose. Intensely attentive, she sent signals of contact… long enough for the rest of her flock to stroll on. A happy and lively moment ‘in the middle of Norway’.

“It is not all that important … Dear Hanne – can you write that it is not that important !!!” The words, the intense plea, came from a high school teacher. He sees far too many young people striving, struggling with self-image, reaching for their idol, fighting to fit in. People that at an early age suffer from pain and sores inflicted by life itself. The irony is that we – adults and role models, often create and contribute to this pressure. We take the lead and show the way, our way. And ‘our way’ is being mirrored by many as ‘the right way’. What does it take to stop us and instead cherish the individual and the moment? To be ‘entirely present’, no filter needed, to inspire and be inspired? To change the metrics of life in ways that make it attractive to live out the beautiful flower within, to stop comparing, accept and cherish the differences.  … Ai, ai ai… The thought of such a change of focus is almost intoxicating in itself. Strengthening self-worth, rebuilt self-image, improved faith. 

All too often we counter negative attitude with negative energy, despair and condemnation. Even toward ourselves. And poor self-esteem and low self-worth are often reflected in harsh vocabulary. Our hearts were not meant to be negative or detrimental.

A demanding topic indeed – and a challenge to which love and respect are parts of the cure. Love and respect to one self and to each other. Treating all life with attentive, judicious interest and care is great start. Using and communicating confident dignity in what we deliver, whether the recipient is two-legged or four-legged. Wherever we are, being there completely is pure magic.

A filter-free morning with a yearling as the start of a demanding fall season, did me good. Try it for yourself. Find the moments, your moments. The liberating power of ‘The Beauty in Now’ is unbeatable.

Lovingly,
Hanne

For noen uker siden omtalte en venn meg som en ‘underlig ting’ på Instagram. Med et smil – ja, jeg har en vag anelse om hva han ser. Jeg valgte å ta kommentaren positivt til meg. Hva om vi alle så like ut, besøkte de samme stedene, gikk i kø i fjellet, valgte bil av samme type og farge … Barn og unge med samme type jeans til skolestart, kun én type skolesekk er akseptert som ‘innafor’. Agerte og kommuniserte likt. Ville det ikke bli kjedelig i lengden?

I næringslivet settes fokus på mangfold. Det å velge ansatte som utfyller hverandre, teste ut likeverd og toleranse, samt å kjenne godt på styrken det fargerike fellesskapet faktisk gir. Å hente inspirasjon fra andre, er undervurdert. Forskjeller likeså. Hva om vi stimulerer hverandre til å leve ut det vi – hver og én – har, uforbeholdent? Også i private fora? Jeg ser konturene av et spennende samfunn.

2020 oppleves for de fleste av oss som krevende. Mon tro hva de neste månedene vil bringe? Av prøvelser … av glede, frustrasjoner, og for mange, mentale utfordringer. Ubesvarte spørsmål og usikkerhet vil prege hverdagen, og også sette mellommenneskelige relasjoner på prøve. Allerede nå brukes det mer energi på å plassere skyld enn på å finne gode løsninger på våre felles utfordringer. 

Midt i et mentalt krevende kaos blir øyeblikkene viktigere. De gode inspirerende øyeblikkene som løfter oss videre. Interessant nok er det opp til oss selv å dyrke dem frem og sørge for at de blir mange. En glad og inspirert sjel sprer mengder gode energier som ofte rekker langt. I hovedbildet til dagens lille tankereise deler jeg et for meg nydelig øyeblikk fra hytta. Rett utenfor døren i det vakreste av norsk natur. Jeg kjenner på takknemlighet. Et slikt øyeblikk gir energi som varer lenge. Flere bilder følger under bloggen.

Sommersakte dager er over. Ny årstid, nye gjøremål, nytt fokus. Mange av oss føler å stå i noe alvorlig, noe ukjent alvorlig. Et virus har for en periode overskygget alvoret i miljøutfordringer, politiske utfordringer, en akutt flyktning-situasjonen verden over … for å nevne noe. Vi kjenner oss mentalt slitne. Hvor og hvordan skal vi bruke våre egenskaper, hva skal vi prioritere? Frykt-begrepet brukes hyppig i media og vår oppgave blir å legge frykt til side. Kunnskap og kreativitet vil være bærende elementer i tiden som ligger foran. Må det virkelig alvorlige opplevelser og trusselbilder til for at vi skal ta grep, hver og én av oss? Kjenne etter, la fakta og kunnskap føre til at vi frivillig, uten regler og påbud, endrer livsstil … om de så kun er via babysteps?

En ung voksen sa forleden: ‘Det er så mye vakkert der ute – og livet ufattelig kort’. Ja, selv med 30 år lengre fartstid kjenner jeg av og til på denne nerven – og viktigheten av å bruke dagen. Starte med meg selv og leve ut det jeg så inderlig tror at verden trenger mer enn noe annet: Et kjærlig fokus med godhet for andre, hvor samlende verdier får vokse. Vi er her sammen. Utfordringene må løses. Sammen!

En ung jentes dagbok er blitt verdenskjent. Anne Frank ble bare 15 år (1929-1945), hennes korte liv var preget av frykt, uro og krig i en dimensjon de færreste av oss evner å ta inn.  I det mørkeste av det mørke hentet hun trolig både styrke og håp ved å skrive om hverdagen.  Selv som 12 til 14-åring satte Anne ord på viktigheten av valg – og muligheten vi alle har både i medgangs- og motgangs-tider. I dagboken ‘The Diary of a Young Girl’ finner vi et quote verdt å ta med inn i morgendagen. Et fantastisk fokus. Når Annelies Marie Frank kunne, kan vi:

Er det ikke nydelig?

Vi er her sammen. Utfordringene må løses. Sammen!

Lovingly,
Hanne

---

A few weeks ago, a friend described me as a ‘odd thing’ on Instagram. I have a vague idea of ​​what he sees, and smiled at the comment. Different is not at all bad. What if we all looked alike, visited the same places, walked in long lines to the same mountains, chose cars of the same type and color … children and young people feel they must have the same brand and type of jeans for school, the same school bag in order to be accepted? Everyone acted and communicated the same way. Wouldn’t that get boring in the long run?

Recently, businesses have increased focus on diversity. Choosing employees who complement each other, putting equality and tolerance to the test, recognizing the strength that a colorful community actually provides. Becoming inspired by others, by different ways of thinking, is underestimated. What if we take this experience one step further and actively stimulate each other to live out what we – each and every one – have? Professionally and privately? I sense a really exciting society.

By now, 2020 is perceived by most of us as a demanding year. I wonder what the next few months will bring? Of struggle, of joy, frustrations, and for many, mental challenges. Unanswered questions and uncertainty will be common ingredients of everyday life, and put even social relationships to the test. Already, more energy is being spent on placing blame than on finding good solutions to common challenges.

In the midst of this mentally demanding chaos, the small moments become more important. The good, inspiring, uplifting moments. Interestingly, it is up to us to cultivate them and make them ‘proliferate’. A happy and inspired soul can spread lots of good energies and reach far. 

In the featured photo of today’s post, I share a beautiful moment from our cabin in the mountains. From just outside the door in the most beautiful of Norwegian nature. I feel grateful. Such moments generates energy that lasts a long time. More photos follow below the blog.

Summer’s slow days are over. Time for a new season, new chores, new focus. Many of us feel that we are in for something serious, unknown, unpredictable. For quite some time, a the pandemic has overshadowed the seriousness of our environmental challenges, political challenges, an acute refugee situation worldwide … to name a few. Many feel mentally exhausted. Where and how should we use our abilities and resources, how should we prioritize? ‘Fear’ is is a word frequently used in the media, while our priority must be to put fear aside. Knowledge and creativity will be key elements in the weeks and months ahead. Do we really need catastrophes and existential threats in order to take action? In order to let facts and knowledge convince us to voluntarily, without rules and regulations, change lifestyles… if only in ‘baby-steps’?

The other day, a young adult said: ‘There is so much beauty out there – and life is unbelievably short’. Yes, even with my 30 additional years, I sometimes feel this nerve – and the importance of using the day, make ‘carpe diem’ more than a famous aphorism. Start with myself and live out what I so strongly believe the world needs more than anything else: A loving focus with kindness and tolerance for others, where the values unifying us ​​can grow. We are here together. The challenges must be solved. Together!

A young girl’s diary has become world famous. Anne Frank died at 15 years of age (1929-1945), her short life was marked by war, unrest and fear to a degree few of us are able to fathom. In the darkest of hours, she probably gained both strength and hope by writing about everyday life. Even as a 12 to 14-year-old, Anne emphasized the importance of making choices – and the opportunity we all have to do so, in good times and in bad.. In ‘The Diary of a Young Girl’ we find a quote well worth keeping close to heart as we plunge into a demanding future. So simple, so inspiring. When Annelies Marie Frank could, we can:

Is it not beautiful?

We are here together. The challenges must be solved. Together!

Lovingly,
Hanne