This morning I woke up with an interesting dream – intense and beautiful. A dream that also made me feel vulnerable, sad and fragile. I put my arms around my husband Helge and felt thankful. Thankful for being alive, loving – and for being loved. There’s something special with November. The first of November. A day many of us send thoughts to loved ones that are no longer with us.
In my dream this morning I received a message from heaven. A message sent with angels. From my first husband and best friend for many years. He died way to early. This morning his voice came to me crystal clear, like he was in the room. In my dream I found a cassette in the mailbox – the physical mailbox outside our home. I was listening to it on my iPad. Interesting setting – not physically possible but elegantly doable in a dream.
Per Arne told me that everything was fine – that life ‘up there – in heaven’ was enjoyable and interesting. ‘People are easy-going, free-minded and we really do have time for conversations – to share words. Meaningfull words.’ He laughed … I could feel his warm personality. ‘And since I know you better than most people – I ensure you that you have a lot to look forward to. I miss you – take care this weekend. I should have bought you flowers.’
The mind is a funny thing. I smile to my self as I write this. It takes courage to openly share a dream like this. So why ? We all have someone that we miss … a child, a parent, a wife, a husband, mother in law, father in law, uncles and aunts, cousins, colleagues, friends … beautiful people. And today, the 1st of November, we send them kisses. We share tears and love.
We all have the ability to really shine our light and become someone who is remembered for all the right reasons. Let’s light a candle and make this weekend something special – while smiling and singing «I should have bought you flowers».
Så godt å lese – fine du❤️
Å åpne opp og ta i mot … ofte har jeg tenkt at det må være en gave. Noe godt. Dette er også en form for å ta i mot. En kommenterte tilbake i går kveld: ‘Det må være åpning i begge ender av ‘tunnelen’ for å opprettholde en form for kontakt.’ Fint sagt. Tusen takk Liv – varm klem til deg.❤️
Teksten treffer meg dypt og inderlig Hanne <3 Det du beskriver er så vakkert fremstilt og både jeg og mine søsken har opplevd lignende hendelser.
En av flere episoder gjelder bestevenninnen til min yngste søster. Hun døde for en del år siden. En ung, vakker, blid og flott sykepleier som bukket under for tabletter og alkohol. Da jeg fikk rede på at hun var død ville jeg tenne et lys for henne. Idet jeg står og tenner lyset snakker hun til meg klart og tydelig. Inger – hadde jeg visst hvor bra det var skulle jeg ha reist for lenge siden. Det er godt å vite <3
I morgen er det Allehelgensdag. En dag vi minnes alle de som har gått bort og som har vært en del av våre liv. Jeg tenner som vanlig lys og vil tenke på ordene i "I should have bought you flowers" <3
Tusen takk for alt du ser i min ‘post’ denne gang Inger. Og at du velger å dele – øse – av egne erfaring inspirerer. Et dusin henvendelser har tikket inn siden i går kveld. Flere av dem reflekterer ved egen ‘frykt’ for det ukjente og føler seg stimulert av tanken på at veien videre – herfra – kan være behagelig og noe vi bør møte med åpent trygt sinn. Din fortelling er med på å styrke denne tanken.
Ja, la oss tenne lys. Møte dagen i dag og i morgen med et varmt smil og åpent sinn. Glede oss over både hva som har vært og hva som ligger foran. Omfavne livet slikt det er ment å skulle være. Innsikt i eget – innover – er spennende, uansett vinkling. Ta vare på deg selv min venn. Varm klem ❤️
Igjen vidunderlige tanker fra deg, kjære Hanne. Utrolig at du `fikk kontakt` med Per Arne så `levende` som du beskriver. Dette ga meg også gode – og ikke så skremmende – tanker om det å reise videre når den tiden kommer. En utrolig vakker blomsterbukett til en vakker ung dame, som har evnen til å uttrykke seg så fint. And it was me who should have bought you flowers. Love, mom 💕💕💕
Kjære Mamma, du gjør meg glad. Glad fordi du så levende følger med, leser ord – tar de til deg – og også gir en respons tilbake. Norsk som engelsk, du liker ord. Mulig har jeg deler av dette fra deg. Veien videre er trygg, etterhvert tror jeg til og med den er spennende. Tanken på at vi ikke har uendelig med tid er også grei å kjenne på av og til. Både i form av høy alder som du etterhvert representerer – og et krevende diagnosebilde som jeg representerer. Livet leves nå.
At kontakten holdes mellom to tror jeg inderlig på. To som sender på samme ‘frekvens’ – som er en dæsj spirituell. Med meg på tur i skogen og fjell har jeg ofte enkelte kjære uten at vi skal drodle for mye rundt det her. Men ja – jeg tror.
Blomstene er vakre, buketten kom kjære Thomas med for et par uker siden. Forsinket bursdagshilsen. Han er god den unge mannen. Blomstene var i seg selv et symbol på ekte kjærlighet. Så forfriskende vakre. En fargesymfoni. I morgen venter 20 deilige røde roser på deg her i Son. Velkommen til søndagsmiddag – som vanlig. Love❤️
Kjære Hanne, tusen takk for en flott og varm påminnelse. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt i disse baner på lenge. Men jeg skal minnes alle mine i dagene fremover. Mor, Far, Besteforeldre, eks livspartner, gode venner og kolleger. Fra mine mange år i Paris/Lausanne ble første november alltid snakket om og jeg skal huske det i årene som kommer. Alt mulig godt fra Dennis
Varme gode ord fra deg kjære Dennis. Tid til refleksjon. Både innover og også bakover i tid gjør godt. Responsen på denne lille ærlige refleksjonen har vært overveldende. Sårbarhet … det å favne om minnene … mmm, ja – selv i de tilfeller jeg tviler på verdien av å dele – faller det ofte sterkt og positivt ut. For enkelte. Ikke for alle, vi er ulike individer. Tusen takk for at du deler tanker og sender gode vibber tilbake Dennis. I dag tenner vi lys, nyter en kopp te eller to – og smiler til livet. Ønsker deg en deilig november og håper du har gode dager. En bukett gode klemmer din vei.