‘Er det mulig’ sa jeg til Helge da diskusjonen om å lære barna å drømme gikk i media tidligere i år. Temperaturen steg.
Drømme er noe vi gjør fra fødsel og tassesmå barnsben av. Barn er ivrige etter å lære, oppleve, oppfatte, føle, og drømme. Deres hjerne er fantastisk, ja – nesten magisk de fire, fem første leveår. Det som oppleves i tidlig barndom preger hjernen resten av livet. Å skape tette bånd, søke en sunn, unik tilknytning hvor barnet føler seg trygt og elsket. Det å la hvert lille individ ha drømmer – frihet til å skape sin egen horisont, dèt er en form for «utdanning» som bør få fokus.
I tidlige år kjenner vi på det … vil gjerne tro at mamma og pappa realiserer drømmene, for så sakte og sikkert etablere en forståelse og aksept av at drømmer realiserer vi selv. Det å kjenne på effekten av å legge en plan, tørre å flytte tanke til forsiktig handling. Ofte må ting sies høyt. Gjerne til eget speilbilde for så å teste «drømmeriet» overfor en nær, etterhvert flere – som har ens tillit.
Utdannelse – en retning – er for mange bjelken som fører det hele et hakk videre. I dag vil jeg presentere Sigrid. Jenta som har drømt, fulgt sine drømmer, jobbet for sine drømmer, bygget bærebjelken i livet i form av utdannelse, for så å sette det hele sammen i et energifylt og spennende «neste skritt».
Sigrid, 27 år, er oppvokst med trygge foreldre som har latt henne være Sigrid hele veien. Den naturglade, sterke, litt annerledes jenta, som gjerne sto opp-ned og betraktet oss andre som hadde bena trygt plantet på jorden – noe kjedelige innenfor den vanlige A4-rammen. Sigrid, som gravde i jorda, plukket og sanket i naturen, og tidlig bestemte seg for å se mye av verden, bli kjent med ulike kulturer. Og som – for å komprimere historien til bloggformat – etter en sterk master i biologi, påfølgende fast jobb, velger å bruke sin fritid og energi overfor Maasai-folket i Kenya. Et folk hun har lært å kjenne og blitt oppriktig glad i. Et folk hun i tillegg mener å kunne bidra overfor. Et folk som evner å sette pris på det tette, nære, nysgjerrige, lekende, enkelte av oss fra en fjern del av verden har å tilby. Med egne erfaringer, kultur, styrke og nysgjerrighet som base, har hun løftet drøm til virkelighet.
En annen «drøm» kom min vei forleden. Bloggen «That’s fire» traff godt hos mange. Tilbakemeldinger strømmet inn. Også en fantastisk drøm fra en fin mann jeg er heldig å kjenne. Et utklipp deles med dere:
… “Jeg hadde en svært klar drøm for noen dager siden, hvor du er en del. Jeg finner ikke igjen starten … Men så var det deg da. Du er den du var i Skrivervik Data, tidlig på 90-tallet, med andre ord smilende, raus og full av lopper og påfunn.
Vi står ute på et jorde å holder godt om hverandre, du vet en slik god kroppsnær klem. Jeg spør deg om du nå er frisk, og du svarer at du tror det. Så kjenner jeg at jeg blir litt som Joralf Gjerstad (uten at jeg vet noe om han), så vi klemmer enda hardere og mer. Jeg spør deg igjen om du nå er frisk. Da ser du opp på meg med et blendende smil og sier: Nå er jeg helt frisk!! Og det var det – drømmen forsvant, du og jeg med. Noen drømmer setter sterkere spor i meg enn andre, og denne er slik. Bildene er krystallklare, lyset brilliant, vi også der på jordet.
Du er i mine tanker, det er vel bare det jeg hadde lyst å si deg, så derfor denne lille morgen-hilsen.” Sitat slutt.
Deler av mitt svar:
“Livets gull kjære X. I dag er jeg rørt. Tusen takk for en utrolig deilig melding. Hjertevarme. Kan du være så snill å fortsette med dine gode drømmer X? Sanne eller ei, dette satte spor. Ja, jeg er frisk. Fra og med i dag. Takket være deg. Smil, smil.
Jeg tror på at det er mye mellom himmel og jord vi ikke evner å ta inn. Men å velge holdning, flytte frykten til tro, er en viktig del av det hele. Igjen. Jeg klemmer deg enda hardere tilbake og takker for utrolig gode energier min vei.
Min reise er ikke over. Jeg kjenner hver dag uro over hva som ligger der, har vært der før og ja, jeg vant så vidt forrige runde. Men livet, dagen i dag, er så dyrebar at jeg velger å fokusere på ‘her og nå’ – ikke hva som venter der fremme. Leve ut det vi har i oss, hver og én, må være vårt livsmotto. Kjære X, ta godt vare på deg selv, fortsett med klarsyn og drømmer. Jeg tror!” 🌹
Ja. Tro kan flytte fjell. Drømmer likeså.
Barn som tidlig lærer seg å møte andre mennesker med tillit og respekt, når langt. Fremmedfrykt og egoisme, noe vi som voksne opplever både i oss selv og rundt oss, er tillært, ikke medfødt.
For et par år siden kom en kvinnelig biskop med følgende oppfordring: «Lær barna fra de er små å ta vare på det store «Vi’et». Ord jeg aldri vil glemme. Fantastisk som mantra og livsmotto allerede fra barnsben av. Uvurderlige verdier fremtiden trenger. Her hjemme i det nære, og i verden forøvrig. Et varmt, inkluderende samfunn med håp for den oppvoksende generasjon.
Drøm som virkemiddel – livet gjennom – er uvurderlig.
Fra start til slutt! ♥️
Denne bloggen dedikeres med hjertevarme til to inspirerende unge mennsker som satser. Gjør drøm til virkelighet. Setter fokus på hva livet egentlig dreier seg om. De løftet sommeren til en ny høyde med et fantastisk budskap: Vi skal bli foreldre. Hurra roper Tanta. En fantastisk reise er startet. Lykke til og gratulerer Hilde og Eirik.🧡
Tusen takk til alle som deler. Dere inspirerer!🍀
Med et smil – fakta medio juli 2018:
“That’s fire!” er lest 1511 ganger – delt 44 ganger.
Mannen fra Tel Aviv er lest 1382 ganger – delt hjertevarme 32 ganger.
Men, sånn er det bare er lest 1088 ganger – delt 55 herlige ganger.
Powerpack er lest 1486 ganger – delt utrolige 238 ganger.