Fryd venter på deg / Joy is waiting for you …

“Fryd ligger og venter på deg, rundt neste sving …” Hun sang den så inderlig, ekte og nært. En dame og en stemme mange av oss lærte å sette stor pris på. Tekstene hennes bærer med seg et budskap, ofte til ettertanke. Ordene vil leve – å stimulerer til både aksept og kjærlighet – også til eget.

Anne Grete Preus døde nylig. En vakker sjel har reiste videre. Hun levde et langt liv før hun evnet å blomstre, øse åpent av alt det spennende hun hadde i se. Først i livets fjerde kapittel, som selv hun kaller det i et portrettintervju med Dagsavisen. I samme intervju setter hun fingeren på egen sårbarhet, det å føle seg annerledes. Som å være lesbisk, noe alle visste – men ingen snakket om. «Det er mer vanlig i dag å være lesbisk enn 1.90 høy …” sa Anne Grete.  I en moden fase i livet – som 50-åring – viste hun hele det vakre mennesket hun var. Usikre mennesket, noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i – i enkelte sammenhenger.

I boken “Sangbok” rører hun ved den usikre siden av seg selv. En form for et mørke, som har krevd ekstra energi. “Å være usikker er jeg vel ikke alene om. Det er noe veldig menneskelig i det å være usikker på seg selv og sin betydning i verden. Og det å akseptere seg selv og sin annerledeshet kommer i konflikt med ønsket om tilhørighet. Den motsetningen har vært en drivkraft for meg. Det har både ledet til frigjøring og selvstendighet, men har også gjort at jeg har følt meg utenfor …” Ord fra en respektert kvinne, ektefelle, låtskriver, musiker, bestevenn, – ja, et flott, varmt og inkluderende menneske.

Så inderlig sant. I ren takknemlighet til denne flotte energien, gleder jeg meg ekstra over at mange av dere der ute, åpner opp og tar i mot tanker – gjerne krevende tankereiser. Inspirasjon utenfra, også provokasjoner,  kan være bidragsytende til egen vekst. 

For å leve fri – er det avgjørende å finne verdi i eget. Egenverdi – egenkjærlighet, er grunnstenen for det meste av hva vi evner å levere. Ord som er krevende å ta helt inn, men i korte trekk betyr de å akseptere hvem – og hva vi er. Sette pris på det fine mennesket vi er.

Anne Grete’s ord er inspirerende. Fokuset på at vi ikke er alene om det usikre, eller følelsen av å være utenfor ‘normalen’, ja – jeg roper hurra. Vi har alle et mørke, en side som holder oss tilbake. Det er opp til hver og en av oss å jobbe med dette mørke ubearbeidede. Nøkkelen ligger i det vakre kalt kjærlighet.

Tanker delt i bloggen “Èn liter egenkjærlighet …” ble tatt imot med varm takk da den ble publisert for en tid tilbake. Bloggen er ønsket i engelsk versjon og rè-postet. Temaet er til de grader tidsaktuelt. Vi lever i en svært krevende verden. En verden som gjør at vi måler – og måles. Rundt oss ser vi alt for ofte flotte individer i ulike aldersgrupper som blir stående bom fast i egen sårbarhet, med en ‘jeg er ikke OK’ følelse. Så ja, jeg ser verdien av å holde på denne gode nerven.  En lett raffinert utgave av tankereisen følger nedenfor – som en hyllest til et menneske som etterlater seg store fotavtrykk og som i voksne år satte fokus på verdien av å leve ut hele det vidunderlige mennesket vi er ment å skulle være.

Å eie egen historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så krevende som å bruke hele livet på å løpe fra den. Vise sårbarhet krever også mot. Men ved å gjøre nettopp det, åpner vi opp for kjærlighet, tilhørighet og glede. “Fryd ligger og venter på oss …” ♥️

 

Èn liter egenkjærlighet …

“Tør å bruk deg. Hele deg. Ditt varme ytre og ditt hjertegode, klartenkte, rause indre. Tør å vise hvem og hva du er i dette prosjektet. Ta rollen som inspirator fullt ut. Bli prosjektet du brenner for ….”

De innledende ordene er sakset fra en engasjert og inspirerende dialog jeg hadde med en ressurssterk yngre person forleden. 

Som representant for hva de yngre kaller ‘eldre’, fryder det meg å ta en titt inn i perspektiv og ærlig innmat hos de som flytter seg fra usikker og kanskje utrygg – over i en fastere form. For oss alle, uavhengig av alder, dreier det seg om å ha et solid og trygt fundament. Som må starte med kjærlighet. Egenkjærlighet – egenverdi.

Jeg smiler nå. Mange vil stoppe her, tenke: OK, men er ikke det arrogant … å elske seg selv? Vi snakker ikke om selvgodhet, egoisme, selvforherligelse eller annet. Smilet går over i en trist aksept av at enkelte ser på egenkjærlighet som et negativt og uønsket personlighetstrekk.

Selvforherligelse stammer ironisk nok fra solid forankret frykt og lav opplevd egenverdi. Personlighetstrekket favner usikkerhet og ensomhet, ofte sammen med et sårt indre, og har ingenting med kjærlighet til seg selv å gjøre.

To hunnkjønn i voksenlivets startfase, publisert sine tanker i dagspressen for noe tid tilbake. Melina, 17 år, delte et emosjonelt innlegg med budskap om å våkne opp: Man forandrer ikke verden fra sengen. Hun tok et oppgjør med de eldre, og oppfordret sin generasjon til å flytte rumpa fra sofaen, Netflix, HBO og engasjere seg. Tankene Melina delte er sterkt følelsesladede. I innlegget brukte hun ordet ‘self-love’, men snakket om ‘self-care’, som er to vidt forskjellige ting.

Vivi, 21 år, hadde en annen innfallsvinkel, og fremsnakket verdien av ‘self-love’ på en vidunderlig måte: “Vi lever i tiden av ‘self-love’ og har aldri trengt det mer. Den eldre generasjonen har skapt et samfunn som legger store steiner på små skuldre. Det kommer ikke uten konsekvenser for oss yngre. Blant annet har det aldri vært så mange psykiske problemer blant ungdom som nå.” Delte Vivi.

Sunn innsikt fra sterke jenter. Tiden vi lever i setter psykisk helse på prøve – hos alle aldre og kjønn. Vi ser tegn og negativ utvikling i næringsliv, i idretten, i foreningsarbeid, vi opplever også at de eldste blant oss har utfordringer med depresjon og angst. Ved å starte med oss selv, få et bevisst forhold til hvem og hva vi er, motiverer vi automatisk for holdningsskapende verdier som verden faktisk er avhengig av: Å spre glede og kjærlighet. Ekte kjærlighet.

For en tid siden foreleste forsker, psykolog og ‘profet’ Jordan B. Peterson i Oslo. På en liten time ble 1.500 billetter revet vekk.  I salen satt 90 prosent menn. Hva er det med denne mannen, elsket og hatet, og svært omdiskutert, som gjør at menn stormer ned forelesningssaler for å høre, for å la seg inspirere av denne katteaktige og mystiske mannen? Selv har jeg tvilt meg frem til å forstå og verdsette en del av hans vinklinger. Peterson er – med sitt krevende budskap – trolig det nærmeste en akademiker kommer en ‘rock-star’. Han er budbringer av klare og tydelige tanker, også om temaet vi her drudler rundt. Hans suksess viser at behovet for å forstå, kjenne seg selv, akseptere, ta i og jobbe innover, også gjelder for menn – i alle aldre. 

Med et varmt smil stopper vi opp, tar en pust i bakken og velger vekk både den romantiske og den lett spirituelle delen av begrepet ‘self-love’. Badeskum, såpebobler, iskrem-boksen i sofaen med Grey’s Anatomy på TV-skjermen er superbra og passer til sitt. Begreper som ‘self-love’, ‘self-care’ florerer. Som med ‘mindfullness’ og mangt annet gjennom de siste årene. Av og til trengs en opprydding som gjør at vi evner å holde sannhetsfokuset også på populær-uttrykkene. Når enkelte ser ordet egenkjærlighet grøsser de på ryggen, og tenker kanskje: “Akk, ikke mer mas om dette litt småekle.” Da er vi på feil spor.

La oss ta en runde på dette vidunderlige livet har å by på – kalt ‘love’. Kjærlighet. Med et åpent sinn og et varmt hjerte. I vår del av verden tenker vi ofte på kjærlighet som noe mystisk som oppstår av seg selv. Og som gjerne kan bli borte igjen like fort. Men kjærlighet er noe annet enn tosomhet,  begjær, eller forpliktelse.

Kjærlighet er en følelse som må dyrkes, næres og jobbes med for vekst. Kjærlighet er ikke noe vi gir eller mottar. Kjærlighet er en forbindelse mellom to, og må være til stede hos begge for å kunne næres. Vi kan vanskelig elske andre mer enn vi elsker oss selv. Et perspektiv enkelte kan være uenige i. Nyere forskning styrker imidlertid denne oppfatningen.

Kjærlighet er mikro-øyeblikk av positiv kontakt med et annet levende vesen. Øyeblikkene er ikke forbeholdt én utkåret. Kjærligheten er en uendelig fornybar og tilgjengelig energi. Tør vi flørte med tanken på hvorfor enkelte lengter tilbake til jobb, til idretten, til vennegjengen etter ferie …?

Alle hungrer vi etter kjærlighet. Har du i denne sammenheng tatt inn at kjærlighet er en følelse du kan vekke i deg selv? Ikke bare kan, men må vekke i deg selv for å oppleve ekte kjærlighet. Et viktig skifte av fokus. Å erkjenne at kjærlighet skapes innenfra, betyr igjen at du kan få den til å vokse, både i ditt liv og i andres. Små øyeblikk av kjærlighet skaper livgivende og ‘magiske’ bølger.

La oss tenke at kjærlighet kan måles. Som i et litermål. Vi er hver og én unike. Alle føler vi oss kjærlige som vesener. Hva om vi tenker oss at ‘jo, jeg mener å ha 3 dl kjærlighet å øse av’. Er vi enige om at for å øse eller dyrke noen form for kjærlighet, må vi være i balanse, vi må føle kjærlighet innover? Være glad i oss selv rett og slett. Isj, dette gjør vondt å kjenne på. Jeg? Glad i meg selv? Sette pris på hvem jeg er?

Ja, dette trenger vi å ta i. Kjærlighet innover er en ‘container’ for kjærlighet utover. Enkelt og greit. Så. Dersom vi har 3 dl innover-kjærlighet, hva har vi da igjen til utover-kjærlighet? 7 dl? Her stopper den enkle delen av tankereisen opp.

Den kjærlighet vi føler innover mot eget selv, er den kjærlighet vi evner å leve ut. Utover. Har vi 3 dl innover – OK – da lever vi med 3 dl leveranse – utover. Interessant? For enkelte ja, for andre er dette krevende. Vi opplever oss selv som kjærlige mennesker, som deler raust, er til stede og leverer til andre i ulike sammenhenger. Hva er så i ubalanse? Den smertefulle sannhet er at mye av den kjærlighet vi selv mener å øse, er alt annet enn kjærlighet. Det er positive, snille handlinger, bevegelser, noe vi gjør for tilfredsstillelse innover. Det får oss til å føle oss vel. Som en del av noe.

Ekte kjærlighet , som fører til vekst og utvikling både for egen del og for andre, kommer innenfra. Fra en sjel, en person i harmoni med seg selv. Fra hjertet. Som aksepterer seg selv. Som har tatt et oppgjør med fortid, skam, skyldfølelse, manglende selvrespekt og annet av emosjonell karakter. Som kjenner sine sterke og svake sider, sin sårbarhet, sitt potensiale, gjerne også sitt mørke, og som evner å håndtere disse sidene. Som lar hjertet ha et forhold til tre vesentlige ord:

• Takknemlighet
• Tilgivelse
• Tillit

Takknemlighet for det livet og den reisen vi er servert. Tilgivelse for alt som er påført oss, og tillit til at vi har det som skal til for å balansere klokt gjennom hva som ligger foran.

Dette kan vi drudle rundt ved senere anledninger.

Gjør deg selv en tjeneste. Stopp opp og sett pris på hvem du er. Elsk hva og hvem du er. Lev ut det du har i deg, tør å være annerledes. Legg fortid bak deg. Lev fri!

Det kreves mot å vokse opp og være den du egentlig er. ♥️ 

“Joy is waiting for you, around the next turn …” She sang it so sincerely, fervently and close. A lady and a voice many of us came to greatly appreciate. Her lyrics always with a message, triggers for reflection. Her words will live on – inspiring acceptance and love, outwards and inwards.

Norwegian artist Anne Grete Preus recently passed away. A beautiful soul has moved on. In spite of a long and strong career as a singer/songwriter, she lived most of her life before she managed to fully open up and share the beauty and conflicts she kept inside. ‘I reached the forth chapter of my life before it happened’ she told Dagsavisen, an Oslo daily, in a portrait interview. In the same interview, she identifies some of her own vulnerabilities, including the feeling of being different. Like being a lesbian, which everyone knew, but no one talked about. «Today it’s more common to be a lesbian than 6’4’’…» she pointed out. In a mature phase of life – 50+ – she revealed the beautiful person on the inside. Letting go of the insecure self that most of us can recognize – in some contexts.

Her autobiography “Songbook” touches on the insecure side of herself. A dark corner inside that always consumed extra energy. «Being insecure is a common trait. There is something very human about being insecure about oneself and our role in everyday life. In fact, accepting who we really are, including deviances, lack of conformity,  conflicts with our natural desire to belong. This contradiction has been an incentive for me. It has caused liberation and independence, but has also made me feel left out …» Words from a respected woman, spouse, songwriter, musician, best friend, – a great, warm and generous human being.

And so utterly true. With deep gratitude of this remarkable energy, I am humbly honored that so many of you are opening up and embracing my sometimes quite demanding ponderings. It is my sincere hope to inspire, sometimes provoke, and in effect contribute to self-growth.

In order to live freely, it is crucial to find self-love, cultivate self-esteem, also known as self-worth. Self-worth is frequently the enabler, the foundation of what we perform and deliver in life. Quite demanding words to comprehend fully, but the message is simply this: We need to accept who and what we are, appreciate and use our qualities and traits.

Anne Grete’s words inspire. Her message is to recognize that we are never alone in being insecure, being on the outside of ‘normal’. I strongly applaud. We all have pieces of darkness inside, something unprocessed that holds us back. It is up to each and every one of us to acknowledge and process this darkness. And the key is this beautiful thing called love!

More thoughts on this subject, shared in the post “One liter of self-love …” a while back, generated an inspiring flow of comments and thank-you notes. Many readers have requested a re-post and an English version in order to share it with international friends. The subject is extremely relevant and current. We live in a very demanding world, a world that allows us to measure – and be measured. All too frequently we see and hear about people – of all genders and ages – stuck in their own vulnerabilities, blocked by low self-esteem and a strong ‘I’m not OK’ perception. So yes, I can see the value of nurturing, elaborating on the subject.

A slightly refined version of the post follows below – a tribute to a human being who left a great legacy behind, and who – in later years – brought focus to the importance of revealing the wonderful human being we all have inside.

Owning your own history may be hard, but not nearly as demanding as spending your entire life running from it. Undeniably, showing vulnerability requires courage. But by doing just that, we open up to love, belonging, and joy. “Joy is waiting for us …”♥️ 

One liter of self-love ….

“Be brave, spend yourself. Use all of you. Your warm personality, your generous heart, clear mind, contagious engagement. Dare to show who and what you are in this project. Embrace the role of inspirer to its full extent. Become the project you are so passionate about…. ”

The quote comes from an intense and inspiring dialogue I had with a resourceful young person last year. 

As a member of a group that younger people call ‘older’, it pleases me to get an honest and close view into the perspectives of young people on the move from uncertain and perhaps insecure formative stages – towards a firmer adulthood. To all of us, regardless of age, it’s about establishing a sound and safe foundation. Which must start with love. Self-love.

I’m smiling now. Many of you will stop right here, thinking: OK, but isn’t it arrogant … to love oneself like that? So let med clarify: We are not talking about self-indulgence, selfishness, self-glorification or anything else in that category. My smile turns into a sad acceptance when some consider self-love as a negative and unwanted personality trait.

Ironically, self-glorification stems from anxiety and low self-esteem. This personality trait also encompass uncertainty and loneliness, often combined with emotional vulnerability, and has nothing to do with self-love.

Shortly after my aforementioned dialogue, two females in early adulthood published interesting thoughts via a local newspaper (Aftenposten’s Si’D, meaning ‘say it’ – a column for young people). Melina (17) shared an emotional post with the message ‘wake up’ to her peers: «You don’t change the world from your bed.» She takes issue with the grown-ups’ attitude, while encouraging her own generation to ‘move their asses off the couch’, get away from Netflix, HBO etc., and get involved. Melina’s message is highly emotional. In the post, she uses the word ‘self-love’, then talks about ‘self-care’, which are very different things.

Vivi (21) has a different approach, and wonderfully conveys the value of ‘self-love’: “We live in the era of ‘self-love’ and have never needed it more. The older generation has created a society that places heavy weights on small shoulders. It does not come without consequences for my generation. Among other things, mental health problems among youth are exploding”, Vivi points out.

Healthy insights from young and strong energies. We live in times that more than ever puts mental health to the test – for all ages and genders. The negative trend is apparent in business, in sports, in volunteering, even the oldest among us experience increasing challenges with depression and anxiety. By starting with ourselves, making the inward connection to who and what we are, we create motivation for the change of attitude that the world is so dependent on: Spread joy and love. True love.

A while back, lecturer, psychologist and ‘prophet’ Jordan B. Peterson made an appearance in Oslo. In less than one hour, 1,500 tickets were ripped away. The audience turned out to be 90 percent men. What is it about this cat-like, mysterious academic – loved and hated, highly controversial – that causes men to run down conference halls and auditoriums to listen, be inspired? Personally, I have ‘doubted’ myself towards an understanding and appreciation of some of his approaches and viewpoints. Peterson – in spite of his rather demanding message – is probably the closest an academic ever comes to being a ‘rock star’. He is a messenger of clear and coherent thoughts on many subjects, including the one at hand – self-love. His success demonstrates that the need to understand and know oneself, accept and work inwardly, also appeals to men – of all ages.

I’m smiling now, as we pause for a second, take deep breath – and eliminate the more tabloid versions of ‘self-love’, the lightly spiritual or romantic parts of the concept. As in bath foam, soap bubbles, devouring ice cream in the couch while binge-watching Grey’s Anatomy are all fine activities – for their purpose. The terms ‘self-love’, ‘self-care’ are all over. Just like ‘mindfullness’ and many other recent concepts. Sometimes a mental clean-up is required in order to keep focus on the true meaning of even popular expressions. When some people see the word self-love they shudder, and may be thinking, «oh no, enough fuss about this slightly nasty self-focus.» That’s the wrong track. Real self-love is important, and a good thing.

Let’s take a look at what this wonderful concept of life called ‘love’, offers. With an open mind and a warm heart. In our part of the world, we often think of love as something mysterious that arises by itself. Something that just as easily can get lost again. But love is much more than sexual attraction, passion and commitment.

Love is a feeling that needs cultivation, nurturing and care in order to live and grow. Love is not something we either give or receive. Love is a connection between two, and must be present in both to be real and nourishable. We cannot love others more than we love ourselves. A perspective some may disagree with. Recent research, however, reinforces this view.

Love is micro-moments of positive contact with another being, and not reserved for one particular being. Love is an infinitely renewable and accessible energy. It may take som courage, but have you ever reflected on the fact that so many of us – after some absence, such as a vacation – long for work, sports, friends, groups, etc.?

We all hunger for love. Given that fact, have you realized that love is a feeling you can awaken in yourself? Not only can, but must awaken within yourself in order to experience true love. This is an important realization. Recognizing that love is created from within, implies that you can grow it, in your own life and in others’. Small moments of love create life-giving and ‘magical’ waves.

Let’s for a moment assume that love can be measured. As in a liter. Further, each and every one of us is unique. We are all loving beings. Now, consider this: ‘Yes, I believe I have 3 dl of love to share’. Can we agree that in order to share and cultivate some kind of love, we must be in balance, we must feel love inwards? Simply put, love ourselves? Ish, this hurts. Me? Happy with myself? Appreciate who I am?

Still, we need to address this. Love inwards is a ‘container’ for love outwards. It’s that simple. So – if we have 3 dl of inward love, what do we have left for outward love? 7 dl? This is where the simple part of the ‘exercise’ ends.

The love we feel towards our own self is the love we have to share. If we have 3 dl inwards, then we live with 3 dl to share – outwards. Interesting? For some, yes, for others this is demanding. We experience ourselves as loving people, who share generously in many different contexts. Where is the imbalance? The painful truth is that much of the love we mean to share, is anything but love. It is positive, kind actions, appearances, things we do for satisfaction inward. Things that make us feel good, feel as part of something that matters.

True love, which generate growth and development both for ourself and for others, comes from within. From a soul, a person in harmony with himself, who accepts himself – by heart. Who has come to terms with the past, with shame, guilt, lack of self-respect and other things of emotional nature. One who knows his or her strengths and weaknesses, vulnerabilities, potential, preferably also dark corners, and who is capable of handling these issues. One who allows the heart to relate to three essential words:

• Gratitude
• Forgiveness
• Trust

Gratitude for the life and journey we are served. Forgiveness for everything that is inflicted upon us, and trust that we have what it takes to balance wisely through what lies ahead.

Issues we can ponder over on later occasions.

Allow me to summarize: Do yourself a favor. Stop and appreciate who you are. Love what and who you are. Live and use what you have in you, dare to be different. Put the past behind you. Live free!

It takes courage to grow up and be who you really are.♥️