Ingen over, ingen ved siden …

MAMMA!
Dette inderlig gode tilnavnet står pålestøtt i våre liv. Med ren kjærlighet som fornavn. Styrke, tålmodighet og trygghet som etternavn. Tilleggsverdier rundt dette solide fundament kan være svigermor, reserve-mamma, bonus-mamma, som eksempler.

Vi har alle et forhold til vår Mamma. De fleste opplever kjærlighet. Fra start til slutt. En kjærlighet som ofte utvikler seg sterkere over tid. Enkelte vokser opp uten tilstedeværelse av sin Mamma, ja – sågar sine foreldre. Det setter spor. Spor som vises via ord, tekster, reaksjoner og handlinger. De av oss som vokser opp og frem med en Mamma, som får gleden av å være Mamma, reserve-mamma eller også bonus-varianten av dette gode – erfarer verdier. Verdier som videreføres til neste generasjon. Slik følger verdifulle kvaliteter generasjon etter generasjon. Nesten som i en sirkel. Livets sirkel. Circle of life.

I disse dager snus fokus ofte fra å være tilbakeholdne med å vise følelser, til å være rause. «Den emosjonelle revolusjon» nevnes stadig. Ja, skrevet med et smil. Det må kanskje til – for å få med massene. Og en stadig yngre generasjon som vokser opp med fattig ordforråd og i mange tilfeller fraværende kroppsspråk. Det er derfor interessant å se hvor mye enklere det er å sette ord på følelser når den vi «øser» til, ikke lenger er blant oss. De som «reiser videre» – ved naturlig høy alder, sykdom, ulykker eller selv velger vekk et videre liv på vår lille planet.

Sosiale medier, et felles samlingssted for mangt. Også å dele sykdom, sorg, savn og til og med gratulasjoner til våre kjære i himmelen. Deilig, og tidvis emosjonelt tung lesning. For mange er det en kanal for å få ut følelser som av ymse årsaker ligger lagret, kanskje til og med holdt tilbake, i et felles levd liv.

I dag slår jeg et slag for å ta frem følelser. Øse. Sette ord på.  Fortelle. Mens vi enda er her. Vi trenger alle å bli sett, få aksept, bli tatt på alvor, være inkludert.  Like viktig er det å gi, kjenne styrke ved å delta, dele, snakke sant. Ikke holde tilbake. En viktig del av selve grunnlaget for vekst er å vise kjærlighet. Ikke kun til de vi er heldige å kjenne, de nære, men også de små ærlige bevegelsene, ordene som gir liv – direkte næring til andres vekst. Skulderklappene, den enkle berøringen, en klem, et varm blikk, et smil. Kjenn godt etter hva det gjør med deg. Mmmm … jeg lover gode opplevelser. 

Hva vi øser legger grunnlag for hva som vokser frem.
Budskapet er derfor å holde lite tilbake. Prøv deg frem, finn et nivå som passer deg. Tør å vise følelser.  Så frø, se spirer gro og høst fruktene. Et modent varmt fellesskap er hva verden trenger. Hva vi alle trenger.

Mandag fyller min kjære Mamma, ingen over – ingen ved siden, 81 herlige år. Moden alder, et langt liv er levd, minnene er mange. Mamma tilhører kategorien de fleste av oss favner – den umistelige.  Vi har delt utrolig. I motgang og medgang har hun stått pålestøtt ved min siden. Vi ler ofte sammen. Den frie, oppbyggende og forløsende latteren er et utrolig gode. Hver dag, hver uke minnes jeg om hvor viktig denne lille «elderly», inderlig gode damen er i mitt liv. ❤️

 


I sangen Circle of Life (Lion King) leverer Elton John og Tim Rice en inspirerende dose livsvisdom. Låten er valgt som «følgesvenn» i vedlagte video – en minnebrikke om et levd liv. Gratulerer med dagen mandag, kjære Mamma. I love you to the moon and back. ❤️


 

For de som ikke ser videoen, leser vi teksten sammen:

From the day we arrive on the planet
And blinking, step into the Sun
There’s more to be seen than can ever be seen
More to do than can ever be done
Some say eat or be eaten
Some say live and let live
But all are agreed as they join the stampede
You should never take more than you give

In the circle of lifeIt’s the wheel of fortune
It’s the leap of faith
It’s the band of hope
Till we find our place
On the path unwinding
In the circle, the circle of life

Some of us fall by the wayside
And some of us soar to the stars
And some of us sail through our troubles
And some have to live with the scars
There’s far too much to take in here
More to find than can ever be found
But the Sun rolling high through the sapphire sky
Keeps great and small on the endless round

In the circle of life ….

 

Tekoppen …

Du vet,
den inderlig gode – som gjerne holder deg i et positivt «øyeblikksmodus»  – lenge. Og som selv en vakker vårdag overgår det meste. Setter sitt preg på dagen i form av ren nytelse. Korte gode møter mellom deg og koppen. Nesten som med enkelte mennesker vi er heldige å kjenne.

På en tur gjennom Son forleden ettermiddag gikk veien innom flinke jenter i Son Blomster. Fargesterke roser med hjem. I Galleri Soon sto som så ofte dyktige Tonje, drivkraften i galleriet. Samtalen flyter lett hos Tonje. Vi connecter og evner det mange ser på som en kunst. Det å favne alt fra lett overfladisk tankespinn til det mer substansielle i livet på få minutter.

Med hjem fra Galleri Soon fulgte en vidunderlig energibunt, fascinerende med sitt sarte ytre, sin “romslighet”, med sterk utstråling og en trygg ramme rundt det hele. Ja, faktisk minner den ørlite om akkurat hva vi søker i våre omgivelser: Raushet og trygg optimisme. Møt min nye inspirasjonskilde: TEKOPPEN!

Lag en gla’ dag.
God helg!

Fra frykt til fryd …

Et nytt år setter i sving et batteri av følelser og tanker. 2016 var krevende for mange. Press på omstilling, press på økonomi, press på tid. Frykt – et ord vi hører stadig oftere. For alt fra terror til ulv, fra en skummel diagnose til å miste jobb, ektefelle eller også hus og hjem. Mennesker på flukt. Skal vi frykte eller hjelpe …
Krav til holdninger spisses. Yngre og litt eldre skal gjøre veivalg, karrierevalg, partnervalg og annet av stor betydning for fremtid.
Eldre yngre skal tilpasse seg en digital hverdag. En hverdag som er her nå. Idag.
Som påvirker våre liv i stadig større grad. Enkelte vil miste arbeid, andre ser muligheter ved egen omstilling og evne til aksept.

En enkel tur i skogen i dag, frydefulle øyeblikk. Men også tankevekkende. Lett på foten i joggesko med pigg, Johaug ull innerst med en tynn jakke utenpå. Null snø. Gress som nær på knitrer i fryd (?) – lett rimete står de vakreste lyng og gressarter ikledd noe som knapt kan minne om vintrene som de skal være. Vi løper lekende lett gjennom stier, kjente og kjære. Tre hunder og en ekte mann. Herlig. Helge – som den ivrige skribent han er og stadig i behov for å notere spør: … tok du med mobilen min elskling? ….. Joda, et kort sekund følte jeg meg som Siri … stemmen vi elsker-å-hate … og som ofte sier: … er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?
En del av vår virkelighet det også. Digitaliseringen ikke bare kommer – men er her, i aller høyeste grad.

For de av oss som vet at livet vil bli kortere enn langt, som er innom alvorlige sykehus på enda mer alvorlige avdelinger fire ganger i året – blir det å sette fingeren på ord som frykt og fryd en hverdagsutfordring. Hva velger vi å fokusere på?

En flott mann jeg ikke hadde sett på mange år krysset min vei kort tid før jul. “Du ser godt ut. Det vidner om et problemfritt liv”, sier vedkommende. I ukene vi har lagt bak oss har setningen svuppet inn ofte. Har jeg? Eller er det tankens kraft, den magiske evnen til å flytte energier dit de skal være? Fryd kan flytte fjell. Frykt er ofte en brems, noe som setter stopper for utvikling.

I D2 Magasinet denne helgen leser vi en alvorlig artikkel om Aleppo, dødens by. Selv i et alvorlig tema som krig, sult, nød, vold kan vi finne spor av fryd. Joda! Selv i den dypeste håpløshet finnes mulighet for omstilling. De har en energi, en drivkraft vi i trygge omgivelser vanskelig kan fatte. Les. Utrolig å lære at enkelte til og med velger og bli i en by de fleste av oss ville flyktet fra uten å se oss tilbake. Menneskene finner noe å strekke seg etter, noe som gir energi og ny driv. Hver og en av oss kan bidra også her. Ved å flytte eget frykt-for-det-ukjente-fokus over i et spor hvor vi bidrar. Innenfor en eller annen akseptabel ramme.

For noen år siden skrev Kathrine Aspaas en bok som førte med seg en mengde godt. Vi tok til oss nye ord, enkelte uten å forstå dem …men massen sørget for en vidunderlig energistrøm av godhet. Vi fremsnakket. Var rause. Blant annet.

Et nytt år. Et år hvor vi som samlet tropp og enkeltindivider står overfor spennende utfordringer. Profesjonelt og privat. Vi kan ta inn igjen temaene nevnt innledningsvis: Ulv, terror, mennesker på flukt. Legger vi på Trump, …. media i utakt med sannhet, et Europa i negativ utvikling, går vi en krevende tid i møte.

Ved å frykte mindre og å fryde oss over selv enkle små hverdagslige ting, løsner vi opp for utvikling og vekst. Prøv! Jeg lover deg mange spennende hverdagsøyeblikk.  ❤️