theotherear

I disse vidunderlige påskeglade dager deler vi av det gode vi opplever. I en rolig stund føler jeg av og til alvoret sige på: Hva med de av våre kjære som kjemper sin kamp i denne tradisjonsrike tiden – hvor venner og famile samles til felles hygge … ofte med naturen som bakteppe.

Livets kamp. Det å brått møte livets egentlige utfordring. Den som setter oss på prøven vi skal og må tåle for et videre liv. Den som gir oss tett og nær kjennskap til egen kapasitet. Hva tåler jeg? Hvor mye smerte, hvor mye sorg, hvor mye av fryktdosen vi av og til føler på  i hverdagslivet …. tør vi være ærlige, sette ord på hvem og hva vi er?

I 1995 ble jeg stilt overfor livets største utfordring – en topptur-øvelse i seg selv. Uten forberedelse, verken fysisk eller psykisk. En røntgenundersøkelse i spesialmaskin som kun fantes på Radiumhospitalet endte i en telefon til kjæresten min: …. jeg kommer ikke hjem i dag! Jeg har kreft! …. En svært alvorlig situasjon, en sint sak som vokste med mer enn 100 prosent i døgnet.

Fem måneder senere kunne jeg snuse inn alt hva en vakker mai-måned har å by på. Kampen vunnet. Toppturen levert! Og for et løp. Fra å forberede en tilværelse med et nytt familemedlem, ble hverdagsalvoret et løp for livet. En kamp som kun kan vinnes om alle odds er på din side. Du skal ha styrken, motet, energien, kjærligheten til livet, til deg selv, for å levere. Du skal holde ut en syk smerte, en redsel, en håpløshet, et savn, en frykt …. mer håpløshet … og fortsatt beholde fokus!

Vanskelig å forestille seg uten å ha vært der. Jeg vant denne runden hårfint.

Det å bygge seg opp igjen, trene, lære om kost, det å kjenne godt etter hva som skal til for at både maskineriet og innmaten evner å levere i årene som kommer. Mange av oss finner nøkkelen. Andre ikke.

I en høytidsstund som påsken faller tankene ofte til de som akkurat nå er i den situasjon at de skal levere det ufattelige. Spesielt to er i mine tanker. En flott dame, i en like flott alder. Med et liv foran seg som skal inneholde mengder godt. Om hun leverer og har oddsene på sin side. En flott mann i alt for ung alder til å bli stilt overfor livets alvor på dette nivå. Også han med så mye uopplevd og ulevert. Jeg var heldig, kom til topps med alle kroppsdeler og organer inntakt. Ikke alle er like heldige.

Ja, jeg vet dette er et tema vi helst ikke snakker om. I hvertfall ikke høyt. Å dele på facebook kan falle feil ut, men jeg velger likevel å gjøre det. Vi kan nemlig alle bidra. Med en tanke, med en klem, med et øre. Med en eller annen god energi som passer inn. Å forstå er vanskelig. Å være tilstede med et engasjement er enkelt. Det vi ofte trenger når livets alvor banker på, er det motsatte av medlidenhet. Enkel og ærlig respekt er hva som skal til. Og en heiagjeng!

Vi skal alle ha hver vår dose. Drivkraften når livets prøvelser ruller på, er kjærlighet. I 2011 nøt jeg glade dager i spansk fjellheim med kjæresten min. En telefon som skulle avklare et mulig flåttbitt, avslørte noe helt annet. Noe uhelbredelig. Det ingen ønsker å vite. Det ingen ønsker å få. Ihvertfall ikke to ganger i livet. Etter å ha skreket så høyt at de kunne høre meg fra Madrid til Barcelona … ser jeg på Helge og sier: Nå begynner et løp jeg er trent for. Denne toppturen skal jeg være på så lenge sevjen flyter.

De av dere som kjenner meg forstår hva jeg mener. Jeg er “trent”. Jeg er forberedt. Jeg vet hva som kommer der fremme, hva hverdagen kan inneholde av utfordringer. Nye, ukjente utfordringer i tillegg til de kjente. Det å ha vært der før føles som en styrke. Denne gang sitter jeg i førersetet. Og vil selv bestemme når nok er nok.

I mellomtiden brukes dagene godt. Livet i denne inkarnasjonen kan være langt, eller kortere enn langt. Ingen av oss vet. Å ligge på latsiden, når alvoret er et faktum er ingen løsning. Å tørre å bruke seg, så lenge sevjen renner, er livgivende. Å tørre å øse også av ærlig kjærlighet. Den som ikke krever noe tilbake. Den som ikke behøver publikum. Den som representer den egentlige styrken!

Kjære venner. Det er en fryd å følge dere. Gjennom deilige delbare reiser. Eller også de mer private. Min lille oppfordring: Tør å se også de som står overfor sitt livs utfordring! Ekte kjærlighet er uslåelig!  ❤️