Author: Hanne

Posted on

Pjusk mann …

‘Har du sett moro-videoen på YouTube?’, ble jeg spurt forleden.

Jeg? Som ikke en gang skjønner enkle humorstriper. Helge humrer ofte over en stripe kalt Lunch. ‘Les Hanne, denne var bra.’ Og blonde jeg, vrir meg for å skjønne poenget. Til ingen nytte. Men Pjusk mann videoen, ja! Her så jeg snev av humor. Seriøst, de kunne fått en liten innføring med en jeg kjenner. Her kunne det vært fylt på med saftigere saker.
Nydelige dager i fjellet har så mangt å by på. Uten firbent familie for første gang på 7 år. Sanseapparatet favner nye ting, som små rypers vakre englesignatur i fersk snø. Brøytekanter så store som hus. Nesten. Muskler i dvale blir motivert i gang. Solens stråler har begynt å varme. Lysere tider. Dagene er fantastiske.

Alene!
Med «pjusk mann»❤️ 

 

Posted on

Utfordring til besvær …

Ja, du vet. Den som ruller rundt som en farsott på Facebook i disse dager, som gir glede og entusiasme, som av og til får oss til å stoppe opp, undres.

Men som for enkelte – som meg – ikke passer inn i «rytmen» … eller DNAet om du vil.

Hva gjør jeg da, når en sprudlefin inspirerende dame sender utfordringen i min retning? Takke pent å forbigå i stillhet – eller foreta en lett omskriving av oppgaven?

Takk fine Heidi – jeg tar utfordringen og er med på min måte.
Sort/hvitt bilder ble det.
7 dager effektivt komprimerte til èn. Og som den vekt jeg er, klarte jeg ikke velge fra alt det fine som lå på minnebrikken. Se på det som en bonus.
Ingen mennesker, null forklaringer er innafor.
Å utfordre ny person hver dag, ja … hurra for muligheten.

Jeg sender utfordringen videre til alle der ute:
Bidra med det du har – fargelagt eller sort hvitt, bilder eller tekst, populære eller kontroversielle temaer. Vær med. I sosiale medier, i privatlivet, blant venner, i familie, frivillig arbeid, jobb og næringsliv. La din stemme bli hørt, i den form og drakt som passer.

Å bidra – må være vitsen med å “være”!

 

Posted on

“Høg tid” …

Med lubne og fargerike felt under øynene nærmer jeg meg det magiske tidspunkt på Julaften hvor det berømte ‘alt’ er under kontroll. Kroppen kunne tenke seg en totalt fristilt posisjon – omtrent som go’ jenta bakpå dette hjertevarme bildet nedenfor – mens realiteten er som den staute traktorføreren: En liten hvil og på´n igjen mot målet – en lun julekveld med familie og også venner iår.

Etter en hyggekveld for noen dager siden, tikket det inn en tekst fra en flott jente som blant annet inneholdt ordene ‘en spennende og god samtalepartner’. Av alt som skjer i denne herlige hektiske førjulstid, satte disse ordene spor. Hva er det det hele dreier seg om? Ofte nettopp den gode samtalen.

En innholdsrik Julaften ønskes dere alle. ❤️
—————————

Vil du lese et vakkert dikt med meg?

HØG TID
Eg festa fugleneket til stammen
på kirsebærtreet
med to meterlange taustumpar
Det heng framleis att eitt lauv
oppe på ei av dei høge greinene

Kva er det som held meg oppe?

Seinare står eg
med søppelposen i handa
og ser neket lysa mildt
i blåskumrande desemberskugge
under stjernehimmelen

Kva er det som held oss i si hand?

Eg tømer valnøttene
Oppi det runde solide trefatet
me fekk i bryllupsgåve
for over tretti haustar sidan
Lyden av nøtter som rullar mot tre

Kva er det som held oss saman?

Me stegar over holke og mose
Går opp på knausen og studerer
gran etter gran
Dette? Nei, det er litt for vidt
Dette då? Det manglar ei grein der

Kven løftar det grøne gjennom kulda?

Brått dultar me borti kvarandre
med våre vinterkledde kroppar
og stoppar
Du opnar ansiktet og ler
Eg klemmer armen din mjukt

Kva er det som held oss i sin arm?

Alt det vanskelige i åra som var
vert viska ut av angen av kvae og gran
På litlejulaftan hengjer du førsteklassenissane
til barna våre opp – saman med skjør julepynt
arva frå to heimer

Kva er det som luktar fred?

Gjennom dampen frå gløggen
ser me på andletet til kvarandre
prega av å veva våre erfaringar saman
Smilet ditt får brått alt til å smaka
av mandel, kanel og varm vin

Kva er smaken av nytt liv?

Å koma inn i stova morgonen etter
og kjenne sinnet nøla
ved angen av grøna nåler
Kvea er dette for ein djupraud glød?
Kve er dette for ei levande aning?

Kven fyller rommet med høg tid?
——————————–
Av Helge Torvund

 

25626441_10213819110544972_8669394172204487382_o

Posted on

Mammahjertet …

… kjenner du den følelsen – den inderlige varme gode – som av og til treffer deg et sted mellom magen og hjertet? Den godvarme. Den du ønsker skal vare lenge. Mmmmm …❤️

Akkurat den følelsen fikk jeg da jeg leste om ideen med smykket «Mammahjertet». For de av oss som har opplevd å bære frem et barn, gi liv til, for så å miste så alt for fort, er ordet «mammahjertet» magisk. Det drar til seg savn, glede og takknemlighet.
Når vi nå går en tid i møte hvor gaver og annet som øses raust står i fokus – er mitt svar på spørsmål om hva jeg ønsker meg til Jul: Ingenting! Jeg har alt jeg trenger. For en luksus å kunne si og mene akkurat det.

Men Mammahjertet traff meg. Der! Tenk å både kunne bidra positivt samtidig som vi er ærlige og kjenner på den ydmyke gleden det er å sette et barn til verden, eller ha en Mamma, eller kjenne en Mamma som alltid er der. Som fortjener et hjerte. Jeg føler jeg gjør, sagt med et smil. Det gode ved å bære dette enkle vakre smykket kan ikke beskrives. Også for en som meg – med et barn for lite.

Designer Ulrikke Vogt har skapt smykket. Et hjerte i sølv, med et mini-hjerte hengende på. Eller flere om det symbolsk skal dekke flere barn. Rent og vakkert. Verdig navnet «Mammahjertet». Overskuddet fra smykket går til Kirkens Nødhjelps arbeid, slik at flere barn kan få en trygg fødsel, helsetilbud, rent vann og mat.

Fortjener du et Mammahjerte?

Jeg tipper ja! Gjør som meg – ikke vent – gi en gave – til deg selv og gjerne også noen du er glad i.

«Livsviktig for barna – godt for deg!»❤️

 

IMG_0178

Posted on

… på Vorspiel med månen

Ren magi. Disse vidunderlige døgnene rett før den fylles. Denne store deilige kula der oppe i himmelhavet. Med utrolige mengder av hva vi søker. Lys, varme, kjærlighet og sitrende spenning.

En sakte stund, glidene på nypreppede ski over urørte fjellvidder. Perfekte minus 12 grader, vindstille, en natur til å bli både glad av og gla i. Lange dansende skygger, fjellgranen som smiler ned til oss der vi rusler avgårde. Fokuserer på øyeblikket. Akkurat her og nå. Puste inn mengder kjærlighet, puste ut store doser takknemlighet.

Grip anledningen denne første helgen i advent. Til å roe ned. Ta del i alt det magisk vakre der ute – si ja takk – til et vorspiel med månen!

❤️god klem til deg fra meg

Posted on

Ærlighet …

Å kjenne litt ekstra etter av og til gjør godt-vondt. Det å våkne 0515 på dagen «fødselsklokken» tikker inn 55 er en fin blanding av fryd & fakta. Å møte sitt eget speilbilde som det første en frisk høstmorgen, kan være både/og: …. Oh’ my ..

Hvem er du?? … Kjenner du følelsen?

På med «Det er Min dag» – full guffe, riste løs, kjenne etter om alt fungerer – rette en takknemlig tanke til Åge Aleksandersen og kaste seg ut i refrenget …. « … en herlig dag ….   olalaaaa …»

Sunget for av storesøster rett over 08:00 som i ren karma-ånd toppet Åge med «Det er Din dag i dag … herregud for en deilig dag ..» herlig, herlig. Smil og latter satt løst.

Mamma med sin trofaste «Hurra for deg …» varmer alltid like godt.

Fra Madrid strømmet bursdagssangen på spansk med “Cumpleaños feliz ….. ” fra en like blond som meg, sprudlende latterfylt gjennom telefonrøret. Ubetalelig.

Det ble akkurat det, en flott dag. Som toppes av varme, gode hilsener fra familie, venner, kunder via ymse kanaler – og en solfylt skogstur i 17 grader, med mine to kjære.
God spis i kveld. Uten kake.

En dag å minnes! ❤️