“Circle of Life …”

Fjellheimen er uslåelig. Også i regn og atter regn. Bøtter faktisk.

På vei fra a til b i dag … alene i bilen, søla spruter. Grusen likeså. Det går ofte fort på fjellveien mellom Veståsen og Vaset, musikk på full guffe … natur på alle kanter … livsglede og mengder gode energier strømmer både innover og utover. Herlig. Hender i været, hodet i merkelige dansende bevegelser .. synger av full hals … det runger for noe , ja – kanskje u-utlevd. Oksekalvene langs veien ser på den firhjulte blondie med det brede smilet, og undres trolig … hva har hun tatt for mye av?

I sangen “Circle of Life” har Elton John en vakker setning – – You should never take more than you give — I det øyeblikk jeg sang med i denne strofen visste jeg at her, her kommer en tekst. Om litt.

For nå, deler jeg en energi fra mitt fristed: Lykkehagen i Son. En vakker staude har fått plass på et sted hvor jeg måtte gi “all in” for å opprettholde troen på trivsel. Trillebår-lass … gjenstridige røtter på ugressplanter … isj … griiisj … ble kjørt bort, nitidige forberedelser før beplantning. Og hva svarte dette vidunderet av en staude, plantet på sensommeren, med? …
Se selv. I mine øyne – helt uslåelig vakkert!

Mulig skal vi alle la august fylles med et sterkt mantra:
You should never take more than you give!

 

Før …

Med år på rompa følger den deilige fordel av å kunne se over skulderen i lett observasjon. Før … tiden da vi …

  • Spiste grønt uten å være fanatiske, var veganere en periode for så å akseptere at vi både trengte og valgte en mellomvei, med litt av mye … uten å kalle oss flexi ett eller annet …
  • Gikk både oppover og nedover i terrenget, uten de store splithopp og blitzkuler når vi kom enten … opp – eller ned…
  • Opplevde hvitkledde fjell og daler, uten å navngi turen som ‘topp’ med målte høydemeter …
  • Gikk på ski over Dovre, ikledd ull og anorakk, observerte moskusflokker med skrekkblandet fryd … på ærblødig avstand, uten følge av Nikon eller Canon …
  • Gikk på ski uten å betegne turen som Randonee(d) eller Randon-opp …
  • Gjorde gymnastikk – uten pilates eller yoga-sertifikat .. med stimulerende resultat …
  • Mediterte som den største selvfølge, uten trendsvingninger fra massene ..
  • Søkte en indre fred – som ren styrke av eget selv …
  • Ringte hverandre, avtalte treff, en kopp kaffe, et glass vin – uten fire ukers planlegging eller mer ..
  • Var tilgjengelig …
  • Deltok i studiegrupper med tema vibrasjonell medisin, sang mantra – og muligens følte oss litt utenom den oppgåtte sti …
  • Ferierte i Norge og nøt at få andre nordmenn gjorde det samme …
  • Sto slalom i inn og utland, uten medfølge av forstyrrende dingser. Rene magiske naturopplevelser …
  • Ble kjent med folk i de land og landsdeler vi besøkte, knyttet vennskap via visittkort og kladdelapper …
  • Var ‘shitfaced’ på bar i San Francisco, feiret magiske nyttårsaftener som bare to nyforelskede kan ..
  • Kjørte PCH, med avstikker til uslåelige Carmel, designet og lagde ringer med forever love …
  •  … besøkte steder som da var eksotiske …. romjul på Aruba, feiret nyttår på Jamaica med innfødte – helgrillet svinerier og ultrahøye ølglass … mon tro om alt var større også – på den tiden – kalt før ..
  • Danset halvkomatøse på graven til Bob Marley … hvor er den mon tro …
  • Besøkte øyer som Private Island … den svært så private nydelige lille sandklumpen mellom Freeport og Nassau (Bahamas) – mens den enda var ubebygd …
  • Nøt hverandre og ingen andre på Seven Mile Beach …
  • Stupte i grønt hav fra fjell i Tyrkia, før landet ble “oppdaget” av massene ..
  • Klødde apene på Gibralater mens de enda oppførte seg sånn noenlunde ..
  • Giftet oss på et drømmevakkert sted på St. Thomas ..
  • Leide seilbåt i St. John, snorklet og fikk oppleve enda flere skilpadder – undenifra …
  • Tyskland – med alt sitt av struktur og orden var sjarmerende også før …
  • Knyttet varige vennskap i Spania, herlige mennesker, fellesskap og tradisjoner – absolutt vakrest langt nord …
  • Besøkte og lot oss bergta av det franske, flørtende, men også sterkt vanedannende …
  • Italia, tre måneder i Bergamo for en voksen generasjon år siden – møtte det ekte italienske, intense … den grensesprengende kjærlighet til mat, mote, design, estetikk, dyrke lidenskap som kun italienere kan … juhu … give me (a)more .

Nå er det igjen sommer i Norge som gjelder. Vi er heldige. Og kan velge inn – og ut. Det å runde denne deilige årstiden nok en gang, betyr nye erfaringer, nye opplevelser. Som etter noe tid legges på den private minnebrikken – kalt FØR.

God sommer  – med en raus klem … ❤

“I belive I can fly” …”

En lang helg ligger urørt foran oss.
Med følge av Zack bar det avgårde på en aldeles praktfull kveldstur i fjellet. Vi koser oss sammen vi to. Begynner sakte og sikkert å venne oss til å være uten begge de flotte tispene våre, som nå er “with the Angels”.
En utsikt til å miste pusten av. Med deilige varmegrader, sjarmerende kuling nøt vi synet av Hemsedalsfjellene på den ene siden og Jotunheimen så langt øyet rekker. Vinden gjorde at ørene til Zack løftet seg sjarmerende. Hva passet da bede enn å synge “I believe I can fly, … I believe I can touch the sky ….” – så det gjorde vi!
R. Kelly intenst som kun han leverer den. https://youtu.be/GIQn8pab8Vc

En deilig Kristi Himmelfartsdag ønskes dere alle.