Den uendelige kjærligheten …

Du vet,  den håpefulle, livnærende. Som starter som et fyrverkeri og  vokser sakte  over i vissheten om at dette har kraft til å bære en felles fremtid. Den deilige følelse av å ha funnet sitt rette element. For de av oss  som opplever denne følelsen kommer også erkjennelsen av at kjærligheten – den uendelige – krever hardt arbeid. Hver dag!
Nesten som en døgnkontinuerlig servicekontrakt med seg selv.

Som en følsom reise, flytter vi oss mellom et hav av forventinger, lengsel – det sitrende – til en form for vedlikeholdsfase. Med årene «programmerer» de fleste av oss om – legger det hele over i et spor som kan være utviklende for forholdet, eller også det stikk motsatte.

Vi er sterke mennesker. I bevegelse. Hvordan evne å tilpasse seg den nye «rytmen» – endringen som naturlig kommer med alder. Og også interessefelt. Eller tilfeldigheter.

Som når det planlagte livsløp brått og uventet blir snudd på hodet.

Tre fine jeg er heldig å kjenne fyller år i dag.

Den ene representerer den nye kjærligheten – den som for mange slår inn som en moden form for Amors piler. Den som enkelte er heldige å få oppleve i en neste fase, etter oppgjør med «det som var».

Den andre – et fantastisk menneske som står meg nær, mistet sin mann uten forvarsel for kort tid siden. Et varmt nært ekteskap som hadde overlevd og vokst seg rikt gjennom et  langt samliv, faset barn over i voksenliv, fått barnebarn … så frem til noe saktere tid. Sammen.

Mitt eget ekteskap har vart noen år. Sterkt, solid, sjelden kjedelig. Men krevende.  Jeg skal ikke nevne det som irriterer, gjør meg grisesinna, overlykkelig, varm, svulmende av kjærlighet, sårbar … men snarere sette fingeren på et ord  jeg er veldig glad i:

Takknemlighet.

Når vi ser på disse tre variantene av hverdags-sannheter, slår det meg at dette kan være et solid bilde på takknemlighet. For det som var, det som er og det som kan bli. Vi må ta grep. Flytte fokus – akseptere – være takknemlige. Uansett hva livet byr på.

Det å komme hjem hver dag – smile litt når øynene treffer skiltet ved inngangsdøren. Vite at det overlever meg. Vissheten om at livet er her – akkurat nå. ❤️

I'd love to hear from you!